Jeg startet denne siden for å ha et sted å dele min entusiasme for løping og også for å samle erfaringer. Jeg hadde/har planer med løpinga mi, men det siste halve året har ikke svart til forventningene.
I oktober var det vel, at jeg ble satt på sidelinja med hoftebøyer-problemer. Jeg var fast bestemt på å komme raskt tilbake og "gjorde alt riktig". Det ble satt igang tiltak som styrketrening, og etter masse fysioterapi var det dags for å reintrodusere løping tidlig i desember. Det gikk fint, og hadde en strålende treningsperiode i julen.
Planen var å trene rolig, men få opp mengden i desember, januar og februar, for så å fleske til utover med intervaller, bakkedrag langturer terskeløkter og bare Herren veit ikke hva.
Men, planer her i gården er tydeligvis skapt for å gå i vasken, så den 4. januar la jeg ut på den sjebnesvangre turen som endte i århundrets overtråkk.
På flate marka, i rolig joggefart, 300m hjemmefra (på vei hjem) smalt det! Jeg klarte å klore meg hjem, fikk lagt på is i bøtter og spann, og fant frem krykkene. Sov med kompresjon om natten, og forsøkte å dra på jobb dagen etter. Det var bare å glemme, jeg kunne ikke trå på foten og smertene var helt grusomme. Vanligvis løper ikke jeg til legen ved et overtråkk, det går seg som regel til med litt hvile, men denne gangen var jeg bekymret fordi jeg hadde vondt på steder man ikke skal ha vondt. Smertene satt mest i fotbuen, altså innsiden av ankelen og noe opp mot skinneleggen, og jeg fryktet kompresjonsbrudd.
Turen gikk rett i røntgen og dagen etter fikk jeg svar. (Takker forresten til deg som rygget på bilen min og stakk av mens jeg var inne på sykhuset i Drammen) Det kunne ikke påvises noe brudd, og ellers tydet ingenting på at noen leddbånd/ligamenter var av, heller. Bare å ta det med ro altså, og fikk beskjed om å belaste til smertegrensen. Jeg så for meg et par-tre uker uten løping, fin anledning til å trene styrke så lenge!
Men etter syv uker kunne jeg fremdeles ikke løpe, og foten hovnet stadig opp. Skarp smerte ved vektbærende dorsifleksjon i forkant av ankelleddet, og også smerter bak ved akillesfestet når jeg står på tå. Den nedsatte bevegeligheten hemmer meg i det meste som innbærer å bøye leggen mot foten, altså ganske mange bevegelser.
Status nå er å vente på MR. Jeg kan løpe litt uten skarp smerte, men dagen etter er alltid ille. Da verker det, og ankelen blir nokså hoven. Nå har det gått 9 uker straks, og det er noe bedre så lenge jeg ikke setter meg på huk eller noe sånt noe dumt...
Veien videre nå er jo litt usikker. Jeg har mistet nesten all motivasjon, er møkklei av styrketrening som er gørrkjedelig i utgangspunktet. Jeg hadde gledet meg til å i det minste få gått litt på ski i vinter, men som de fleste på Østlandet sikkert har observert, glimrer snøen med sitt fravær.
Så da får man strikke litt da........!
HÆPPI NJU JER :D
Siri xx
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar