Rart med det.
Dette som skulle være en solskinnshistorie om å forelske seg i løping, og ferden mot bedre form, helse og generell lykke har blitt det motsatte.
Det sies at det er i motbakke det går oppover. Det er mulig det. Men det også i motbakker ting bryter sammen, gjør at man må sette på håndbrekket og legge stein bak hjulene, for ikke å rase ned til bunnen.
I går var dagen jeg skulle på Martina Hansens Hospital for utredning med min trasige ankel. Om tre dager er det 6mnd siden jeg røk et ligament i ankelen. Det høres kanskje ut som om jeg ikke var der, men det var jeg. Det som var fraværende var vel utredning.
Etter å ha ventet i nesten en og en halv time (uten å få beskjed om forsinkelser slik at parkeringslappen var i ferd med å løpe ut), ble jeg møtt av en Dr. Iversen som sikkert er en grei fyr på privaten, men som professjonelt sett ikke imponerte. Jeg fikk følelsen av å være hos en barnelege, som pekte på hvor ligamentet mitt engang satt og elegant så bort fra mine opplysninger om hvor jeg opplever problemer.
Han tok anklene mine i fanget (som jeg anser som en lite egnet flate for undersøkelser) og fiklet litt med dem. Hvorpå han konkluderte at han ikke skjønte hva de kunne gjøre, og at jeg kunne forsøke fysioterapi. Så kunne jeg kanskje komme tilbake til høsten. Det hele tok ca 13 minutter.
Det er medregnet tiden han brukte på å skrive en henvisning til terapeut.
Han kunne jo likegjerne sendt meg en kopi av papirene jeg fikk av min egen fastlege for to og en halv mnd siden, for de var helt identiske. Da hadde han også spart meg for de syv ukene jeg ventet på denne timen. Skjønt, da hadde han ikke fått berøre mine solbrune ankler, og jeg hadde ikke fått gleden av å sitte å se på Herr Grønnerud's bekkenrøntgen hvor hans prektige genitalier ropte på oppmerksomhet fra datamonitoren. For de er synlige på røntgenbilder, nemlig.
Det som også irriterer meg, er at jeg har bedrevet fysioterapi. I samråd med terapeuten som ordnet meg timen på MHH, har jeg gjort styrkende øvelser for anklene/propriosepsjon, fordi ingen av oss så poenget med at jeg skulle komme til Eiker Fysikalske for å betale for å gjøre øvelser der som jeg allerede var igang med for lenge siden, hjemme. Dette fortalte jeg legen på MHH, men han hørte kanskje ikke på det øret....
Så da er ringen sluttet som de sier. Hva nå?
For å gjøre opp en personlig status, har jeg fortsatt skarpe smerter ved vektbærende dorsiflesjon foran på ankelen, særlig etter aktivitet. Dette nedsetter bevegeligheten i motbakker særlig, og medfører verking og væskeansamlinger. Diffuse smerter rundt omkring i hele leddet, spesielt på ujevnt underlag. Strålende verking medialt opp fra leddet mot leggen. Vanlig dagligliv er ikke nevneverdig påvirket, men i treningssammenheng er det nokså hemmende og begrenser intensiteten på treningen. Jeg har forsøkt 4 uker fri fra belastning utover vanlig gange, men etter første økt med kun 10 minutters jogg er symptomer tilbake. Styrkeøvelser som planke, push-ups på tærne, utfall i alle retninger, knebøy osv er også problematisk. Hopp og sprett, likeså.
Jeg begynner å bli lei av hele runddansen, og vurderer å kjøre mitt eget løp. Ingen dør av verking i ledd eller ødemer, så kanskje skal man bare drite i hele ankelen og peise på? Alle som løper, vet at man tåler en god del smerte. Det er bare at godfølelsen gjerne uteblir...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar