21. november 2014

Det fins lys i tunnelen!

Hva er det egentlig med tiden før jul, som får dagene og ukene til å gå så vanvittig fort?
Det virker nesten som om julen er den reneste vortex, som drar tid og rom mot seg i en evig og stadig raskere spiral til vi alle blir oppslukt og fortært, når det hele kulminerer den 24.desember. Og blir spyttet ut igjen på den "andre siden" når alt er over. Blakke som fjordinger, og helt utladet. Men da med friskt mot, fordi det hele Gudskjelov er over for denne gang. Å jaggu har man entusiasme nok til en røss med Nyttårs-forsetter også :)



Misforstå meg rett, julen er fin den, men det er bare så forbaska vanskelig å rekke alt innen "fristen" (Hei Julenissen; jeg ønsker meg mer tid i år...).
Jeg ble minnet sterkt på det da jeg nettopp oppdaget at det er over en mnd siden jeg sist oppdaterte noe som helst her inne i bloggeland. Jisses, så fort tiden har gått! Men jeg har jo hatt viktige ting å ta tak i!

Den 3. oktober måtte jeg bite i grasset, og gi meg med løping for en stund. Hoftebøyerne mine hadde fått grundig nok, og rehab var eneste fornuftige løsning. Jeg startet med svømming, og har fortsatt med det (svømming ruler!) to ganger i uka. Styrketrening har også blitt en fast post på programmet (ikke like høyt elsket, men dog). Jeg gikk til to ukentlige behandlinger hos fysioterapeut i 3  uker, så èn gang pr uke i 2 uker. Nå er jeg litt på egenhånd, og er innom for sjekk ca hver 3.uke.

Etter de første 3 ukene med absolutt INGEN løping, fikk jeg forsiktig prøve meg på litt jogging. Tre ganger i uken var jeg ute (eller på mølle) hvor rask gange ble ispedd små intervaller med jogg. Alle andre dager har bestått av alternativ trening.
Tilbake-til-løping-programmet har sett omtrent slik ut:

  • Uke 1 : 5 x 1min jogg
  • Uke2 : 5 x 2min jogg
  • Uke 3 : 5 x 3min jogg/løp
  • Uke 4 : 2 x 7.30 min jogg/løp
Alle økter ble startet med lang oppvarming (minst 10 min) og deretter uttøyning, før "innsats".
Det virker veldig puslete, men det har funket veldig godt. Kombinert med hard jobbing i bassenget, og daglige styrkeøvelser for hofte og sete, samt noen Tarzan-økter på styrkerommet på jobben, har treningen vært en perfekt balanse av alt som skal gjøre meg bedre.

På løpeøktene har det ikke vært begrensninger på fart, men terrenget har vært flatt, og tidsintervallene har blitt overholdt selv om det fristet å løpe til krampa tok meg lengre. Jeg kjenner at styrkeøvelsene har hjulpet meg, jeg er mye mer stabil "på midten" og økt effektivitet i steget gir høyere fart helt uten å gjøre noe ekstra!
Jeg har fått et par positive overraskelser fra Polar, som sier høyere fart på lavere puls og det kan jeg like med tanke på neste års løpeambisjoner.

Jeg er spent på hva den videre opptrappingen vil bringe. Planen er iallefall å øke gradvis varigheten på joggestrekkene, og deretter begynne å introdusere litt bakker om smertene holder seg borte. Det er jo alltid en sjangs for tilbakefall.

Men snille jenter får vel ikke sånt til jul? Får de vel...!?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar