De neste ukene ble i stor grad tilbrakt på Finn.no. Torget. Sportsutstyr. Jeg hadde klekket ut en snedig plan som skulle forsikre meg om at jeg ikke lengre skulle ha unnskyldninger for å slippe å trene. Tredemølle.
En mølle hjemme, ville drastisk redusere dørstokkmila. Den ville eliminere problemstillingen "dårlig vær", og ville redusere tid man ellers ville brukt til å transportere seg selv til og fra trening. Det gjelder å legge ting til rette for å lykkes! Dessuten visste jeg fra tidligere, at mølle er gøy! Det er noe ved det å følge med på fart, distanse og tid som jeg syns er motiverende. Å konkurrere mot seg selv. Se fremgang.
Det endelige valget av mølle falt, og herligheten ble hentet i hus og rigget på plass. Den 2. februar 2014 ble den første økten nedtegnet (og utført). 30 minutter jogg. Med en god del gå-pauser ispedd.
Det var en ydmykende og dønn ærlig opplevelse. Rett i fleisen. Langt fremskreden latskap er en stor kamel å svelge. Men jeg syns samtidig det var utrolig motiverende. Det føltes så vanvittig deilig etterpå. Å vite at jeg hadde startet! Ikke bare tenkt på å gjøre noe, men faktisk GJORT det. Jeg så meg aldri tilbake.
Ukene raste forbi. Jeg leste alt jeg kom over om løping, løpeteknikk, løpesko, treningsopplegg. Jeg meldte meg inn i Kondis. Jeg kjøpte meg pulsklokke. Og jeg meldte meg på mitt første løp, en 5 km i mai. Løpet skulle fungere som motivasjon og en pådriver. Samtidig var det noe helt nytt for meg, og noe å glede seg til! I ettertid ser jeg jo at 3 mnd trening er ganske lite for å stille i løp fra "scratch". Men arrangementet var uhøytidelig, og ment for alle uansett nivå. Jeg hadde ingenting å tape. Jeg fikk det tøft underveis, men samtidig var det utrolig lærerikt, gøy og ga mestringsfølelse. Jeg løp hele veien (hadde aldri løpt 5 km i strekk før) og greide å komme i mål på 28.59. Jeg var superfornøyd (ville gjerne klare det på under 30.00), og selv om tiden er elendig i 5K sammenheng, vil det løpet alltid føles som en liten seier for meg!
Jeg pådro meg også min første "idrettsskade" i oppkjøringa til dette løpet. Man hører det er viktig å begynne forsiktig, og øke gradvis, men det er vanskelig når man blir bitt av basillen. Dessuten får man voldsomt med overskudd nokså fort etter at man setter i gang med trening, og får problemer med å begrense seg. Til og med det å legge inn obligatoriske hviledager blir veldig vanskelig. Så foten min gjorde det for meg, med et snev av plantar fascittt. Takket være pulsklokka, ble all trening lagret, og det var nyttig å kunne gå tilbake å se i loggen hva som hadde skjedd.
Jeg hadde økt volumet ganske kraftig fra en uke til den neste, og det tålte ikke foten. Jeg har alltid vært vitenskapelig anlagt, og når noe ikke virker må jeg finne ut hvorfor. Jeg kom frem til at dårlig teknikk var delvis årsaken, og besluttet å gjøre noe med det. Jeg meldte meg på kurs hos Learn2Run, og det forandret en hel del. Jeg anbefaler alle nye løpere å ta et kurs i løpeteknikk, eller om du har løpt i mange år men har problemer. Eller ikke har det. Poenget er at det er svært nyttig, og kan gjøre løpingen enda herligere enn den allerede er!
Jeg lærte at teknikk spiller en stor rolle for meg, men det gjorde også at jeg begynte å interessere meg mer for løpesko. Noen løpesko hindrer deg i å løpe riktig, mens andre faktisk kan hjelpe deg i riktig retning. Noen løpesko gjør det mulig for deg å løpe med dårlig teknikk, uten altfor mye ubehag (en stund), mens atter andre gjør at du skader deg umiddelbart om du løper med dårlig teknikk. Jeg var alltid opptatt av biomekanikk da jeg drev med hester og hovtrim, og jeg opplevde at mange ting var overførbart til mennesker. Menneskefoten har fantastiske egenskaper som kan påvirkes, endres og svekkes av forskjellige faktorer. Jeg hadde nå en svak fot og det ble viktigere for meg enn noensinne å få føttene mine sterke og i orden.
Selv om jeg var skadet, var det aldri snakk om å holde opp med trening. Jeg la om treningen, og plantar fascitt betød at jeg måtte sykle på spinningsykkel et par uker for å hvile foten. Dårlige nyheter bare etpar uker før løpet mitt. Men det hjalp. Man må lytte til kroppen, og gjøre det som må til. Foten er fremdeles ikke 100%, men man lærer seg skadebegrensning og når man skal pushe eller backe unna.
Jeg vet ikke hvorfor løpingen har blitt så viktig for meg. Andre ville kanskje tenkt at : -ok, skadet etter bare noen mnd, da er det nok bare å gi seg med løping. For meg dreier "alt" seg om å kunne fortsette å løpe. Løpingen har snudd tilværelsen på hodet. Den har gitt meg økt livskvalitet. Masse energi. Masse ny kunnskap. Noen nye venner. Et bedre syn på meg selv. Inspirasjon til å gjøre store ting. Sette meg hårete mål.
Jeg løper. Og jeg er stolt av det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar