Løpeforbud.......blaargh...!

Øyeblikkelig en uke siden min fadese i motbakkenes festlige verden.
Men tror du ikke det ble hakket mer "festlig"?

Ved gjennomgang av mine memoarer på PolarPersonalTrainer.com kunne det konstateres at hoftebøyerne har sutret siden 8. august. Jeg tok det derfor kjemperolig uka før Oslos Bratteste, for å kanskje være bra til da (iallefall ha uthvilte hofter). Jeg løp ikke et steg, men bytta heller øktene ut med sykling til og fra jobben. Mjøndalen - Drammen er en fin fin tur, selv om sykling generelt suger.

Den "fornærmede" part.

Kjente ingenting negativt etter OB (annet enn stølhet fra en annen verdensdel). Tirsdag bestemte jeg meg for at det var på tide å forsøke løpeformen igjen. Det gikk rett sør, og hoftebøyerne frika fullstendig ut etter ca 20 min. Det rare er at det som er vondest er de helt rolige turene på flata. Passer dårlig når man satser på å utføre minst 70% av treningen i sone 2. Turen endte på 7km, med dertilhørende tur til Trimmen dagen etter, Drammens fysikalske Mekka :)

Jeg fikk utdelt en knasende kjekk terapeut, og etter 40 min med "poking", strekk, tøy, bøy og testing ble det konstatert at hoftebøyerne mine burde sitte på en ni års gammel jentunge, utfra styrken å dømme. Setemusklaturen var full av "grums" og hjalp ikke situasjonen det spor. Det eneste positive å høre var vel at bevegeligheten var god, og at hoftebøyerne ikke var korte/stramme (hvilket er det vanligste scenariet). Alt dette visste jeg selvsagt fra før, men det må liksom tres ned over huet ditt av noen andre før det synker inn. I hvertfall før man starter med styrketrening...
Når men sitter på ræva i 5år etter et trippelt bekkenbrudd, kan man ikke regne med at det skjer mirakler på muskelfronten...

Jeg fikk 35 akupunkteringer på rappen, og beskjed om å kutte ut løping for en periode. Samt møte til behandling to ganger per uke fremover. Det passet jo liksom ikke helt inn i min kalender, hvor jeg er påmeldt løp både den 11. (5K) og den 18.oktober (10K)..... Jeg "vet" at jeg burde la det være, men enn så lenge foregår det fortløpende vurdering av situasjonen. 10er'n tror jeg ryker, men den 5'ern spørs det ikke om jeg stiller på. Som sagt, ikke noe er bestemt, det er ennå tid for fornuften å seire over kålhuet.

På den lyse siden, er jeg jo allerede i full gang med alternativ trening! I går ble det sykkel til jobben for å trene i "Tarzanfabrikken", og så sykkel hjem. 28km trådd, og noen kilo løftet og dyttet! Fornøyd med å komme igang igjen.

Nå kan jo ting bare bli bedre!!!